av Lars Saabye Christensen
Kunstneren finner. Kunstneren ser og finner: Overalt er stoffet, materialet, bildet. Det er i fjæra, gatene, skogene, solnedgangen, daggryet: skinn, silke, hav, lys. Av dette, som allerede finnes, skaper kunstneren noe som ikke fantes. Kunstneren finner ikke på, men opp. For det som finnes, må finnes opp på nytt, i andre sammenhenger, rekkefølger, berøringer, former. Det er det poetiske håndarbeidet, følsomt og saklig. Cecilie Haaland, Solveig Ovanger og Ingrid Larssen utfører dette, med presisjon og skjønnhet. Det er håndens ånd. De er lokale, deres kunst hører hjemme et sted, i omgivelsene, i sine omgivelser, og de er samtidig universelle: de skaper det gjenkjennelige, som er det du aldri før har sett.